Aktuelt:

Vestrevikens administrasjon har lagt ut høringsdokumenter hvordan Kongsberg sykehusets fremtid skal se ut. Vesentlige punkter er:

Kirurgisk akuttberedeskap nedlegges

Ortopedisk akuttberedskap nedlegges på natt (i alle sykehus)

Fødeavdeling nedlegges

Prehospitale tjenester må oppgraderes. Men dette skal bli kommunenes ansvar

Kun planlagte operasjoner på Kongsberg

Kun indremedisinsk akuttbehandling

Anestesi og intensivavdeling ikke nevnt (men dette fører med at den blir også nedlagt)

Se dokumentene:

Oversikt (viktigst)

Om Samhandling

Om akuttberedskap og prehospitale tjenester  (også veldig viktig)

Om spesialiserte funksjoner

Vi kommer snart med kommentarer og flere informasjoner

Dette er en oppsummering som vi presenterer på møte med sykehusaktivister fra hele lande og formidler videre til media, stortingsrepresentanter og departementet:

Kongsberg sykehus – et sykehus som salderingspost.

Kongsberg sykehus er per i dag et fullverdig lokalsykehus med kirurgisk og medisinsk akuttberedskap, intensiv- og fødeavdeling. Rundt 40000 innbygger bor direkte i nærheten med reiseavstander opp til 80 km.

Styret av Vestre Viken HF har lagt ut en «strategiplan 2025» til høring. I denne strategiplannen oppsummeres rapporter fra faggrupper som gir anbefalinger for Kongsberg sykehusets fremtid. Dette omfatter bl.a.:

• Kirurgisk akuttberedskap på Kongsberg skal fjernes

• Kongsberg sykehus skal kun omfatte medisinsk avdeling samt medisinsk akuttberedskap.

• Ortopedisk vaktberedskap på nattid skal avvikles i hele Buskerud.

• Fødeavdelingen på Kongsberg legges ned.

• Anestesi og Intensivavdeling blir ikke nevnt.

• Elektive mindre operasjoner og spesialistpoliklinikker skal opprettholdes.

Faggruppene var dominert av aktører fra de større sykehusene. Økonomi blir ikke brukt som argument, det er tydelig at argumentasjonen er preget av angivelig faglig enighet og delvis manipulerende språkbruk. For eksempel står at kirurgisk akuttberedskap skal «samles» på Drammen, i virkelighet betyr det at tre fullstendige vaktlinjer i Buskerud blir redusert til to. Avstandene beskrives som «håndterbar». Styreledern har nå 29.9. uttalt seg at Kongsberg uten «fødetilbud» er ikke aktuelt.

Det er på ingen måte faglig enighet om de foreslåtte tiltakene. Overlegene fra Kongsberg har uttalt seg samlet og detaljert i offentligheten med andre synspunkter, men ble fullstendig ignorert. Nyere forskning om risiko for fødende i relaasjon til reiseavstand blir ikke tatt med. I høringsdokumentene er det nesten ingenting om befolkningens ønsker og forventninger, de er kun skrevet ut fra et sentralsykehus- og forvaltningsperspektiv.

Høringsdokumenter ble lagt ut umiddelbar etter valget, tydeligvis i et forsøk å unngå demokratiske diskusjoner under valg. Før valget har Senterparti og SV samt representanter fra Høyre lokalt engasjert seg. Arbeiderpartiets representanter har gitt garantier for «akuttberedskap» og «fødetilbud» uten å konkretisere noe, bortsett fra Martin Kolberg som garanterte offentlig et sykehus med kirurgisk akuttberedskap og fødeavdeling.

Sykehusets situasjon er preget av oppsigelser av personell og handlingslammelser. Kirurger som interesserer seg for Kongsberg sykehus som arbeidsted fikk allerede i årevis formidlet at syekhuset har ingen fremtid. I neste trinn ble mangel av kvalifiserte søkere brukt som argument for at Kongsberg har ingen fremtid. Sykehuset har ikke hatt en lokal leder (dette skal nå innføres på nytt, men først 2012). At sykehuset har fungert frem til nå skyldes i stor grad lokal organisering uvavhengig av de formelle strukturer hvor interessen av enkelte ledere fra Vestre Viken for Kongsberg sykehus har virket begrenset.

Marta Breen har skrevet en kronikk om helsekuppet i Dagbladet 3/10/11 - hvordan New Public Management øddelegger offentlig helsevesenet

Attac Buskerud har invitert Marta Breen til Kongsberg, hun kommer til å presentere hennes bok i høst. Nærmere informasjoner kommer

2013 er Kongsberg sykehus borte – protokoll av en forventet nedgang

(Kronikk i Laagendalsposten 11.september 2010)

se også Kan ende opp som sykestue (LP 11.9.2010), Sykehuset drives etter bastardmodell (LP 14.9.2010)

Soria Moria II

Løftet:

"Dagens sentraliserte sykehustilbud skal opprettholdes. Dette vil blant annet sikre nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Ingen lokalsykehus skal legges ned"

Fasit:

Nedlagt: Farsund, Mandal, Florø, Stensby, Sandefjord, Aker

Foreslått nedlagt: Lærdal, Nordfjordeid

Truet: Namsos, Orkanger, Kristiansund, Volda, Kongsberg, Rjukan, Notodden, Hønefoss

__________________________________________________________________________________________________

Annonse i lokalavisen av Vagsøy:

Maløy Lokalsykehus

Vi vil proklamere oss som MALØY LOKALSYKEHUS

Vi har 6 leger og virker i alle spesialiteter. Og vi har ingen senger.

Så fyller vi DE NYE KRITERIENE for Sørgelia Moria LOKALSYKEHUS

MEN VI TØRR IKKE! For Helse Førde-styret kunne forsøke å legge oss ned.

Bent Georén, kommunelege

Måløy kommunelegekontor

PS: Men vi fyller kriteriene...

se også

__________________________________________________________________________________________________

Kommentar om utviklingen fra Bjørgulv Braanen, Klassekampen 8/4/2010

VG, Aftenposten og Dagens Næringsliv konkurrerte i går om å være positive til den massive nedleggelsen av lokalsykehus som helseforetakene nå gjennomfører. Felles for de fleste kommentatorene er at de regner med at større, sentraliserte sykehus er mer effektive enn dagens lokalsykehus. Rapporten «Helsesektorens økonomiske og organisatoriske utfordringer, ført i pennen av Bjarne Jensen og Stein Østre ved Høgskolen i Hedmark og Unni Hagen i Fagforbundet leverer overbevisende argumentasjon for at så ikke er tilfelle. Et sentral argument i debatten er også påstanden om at det ikke er snakk om å legge ned lokalsykehus, båre å frata dem akuttberedskap. Men det er nettopp lokalsykehusenes akuttberedskap som gjør dem til sykehus. Medisinske sentre kan stenge klokka fire og åpne igjen neste morgen. Et sykehus kjennetegnes av at det har drift og beredskap døgnet rundt.

* Det store problemet i norsk helsevesen oppsto i 2002, da helseforetaksreformen ble innført. Da forsvant samhandlingstiltak og -arenaer over natten. Reformen medførte at beslutningsmyndigheten ble overført til foretaksstyrer basert på styring etter bedriftsøkonomiske prinsipper og retningslinjer i bestillingsdokument fra Helsedepartementet. Styring fra politiske ansvarlige organer, som representerte befolkningen både lokalt og regionalt, og som skulle vurdere helsetjenestene ut fra befolkningens behov og i en samfunnsøkonomisk sammenheng, ble avviklet. Etter reformen har sykehusene generert underskudd forhold til bevilgningsrammer i en størrelsesorden som tidligere var ukjent i norsk offentlig virksomhet.

* Rapporten viser at lokalsykehusene har de beste forutsetninger for å ivareta behandling av de pasientgrupper samhandlingsreformen er opptatt av. 70-80 prosent av innleggelsene gjelder diagnoser som lokalsykehusene kan håndtere like godt som de høyspesialiserte sykehusene og med lavere kostnader. Omfattende omorganiseringer er nå igjen i ferd med å gjennomføres uten grunnlag i forskning eller empiri og uten oversikt over konsekvensene. Lokalbefolkningen sitter igjen med Svarte Per.

Attac Buskerud og Attac Harstad har kommet ut med en debattbok om helsereformen:

  Gernot Ernst, Toril Mesna, Petter Ytterstad (red.): 

  Dårlig medisin. 

 En debattbok om markedsrettingen av norsk helsevesen

Innhold:

Hva skjer med helsevesenet i Norge?

Arkitektene bak den store sykehusreformen lovte mer effektive helsetilbud og mindre ansvarsfraskrivelse fra politikerne. Hvordan har helseforetakene blitt mottatt?

Hvordan fungerer New Public Management i helsesektoren? På hvilket tidspunkt ble pasientene brukere eller klienter? Og hvem tjener på at sykehusene drives etter markedets prinsipper?

I denne debattboken, Dårlig Medisin, drøftes alle disse spørsmålene og flere til. Forfatterne undersøker ikke bare kreftene bak markedsrettingen av norsk helsevesen, de peker også på de kreftene som kan snu utviklingen.

Vi fra sykehusaksjon jobber for tiden med flere ting: 

Hva kan DU gjøre?

Skriv allerede i dag et eller flere brev/ mail til Buskerudbenken og Helsepolitikkere. Bruke egne ord, skriv om bekymringene.

Vi trenger flere aktive medlemmer i aksjonsgruppen. Hvis du kan forestille deg å bidra, så ta kontakt.

Privatpersoner, familier, bedrifter, lag, foreninger, organisasjoner, politiske partier, institusjoner, kommuner og næringsliv kan slutte seg til Sykehusaksjon Kongsberg ved å sende oss en epost, eller et brev til 
Sykehusaksjon Kongsberg v/ Gernot Ernst, Heiaveien 16, 3614 Kongsberg

Vi tar gjerne imot gaver (Sykehusaksjon Kongsberg, Konto 1503.05.70895)

Interimstyret Sykehusaksjon Kongsberg